Landstads Kirkesalmebok: Skillnad mellan sidversioner

Från Psalmer och Andliga Sånger
Hoppa till navigering Hoppa till sök
Ingen redigeringssammanfattning
Ingen redigeringssammanfattning
Rad 1: Rad 1:
'''Landstads Kirkesalmebok''', även kallad Landstads salmebok, redigerades av [[Magnus Brostrup Landstad]] 1869.
'''Landstads Kirkesalmebok''', även kallad ''Landstads salmebok'', redigerades av [[Magnus Brostrup Landstad]] 1869.Den var den viktigaste psalmboken i [[Den Norske Kirke]] under 1873-1926.


Det var i 1852 [[Magnus Brostrup Landstad]] (1802–1880) påtok seg å utarbeide ny kirkesalmebok. På det tidspunkt var tre ulike salmebøker i bruk: [[Kingos salmebok]] fra [[1699]], [[Guldbergs salmebok]] fra [[1778]] og [[Evangelisk-christelig Psalmebog]] fra [[1798]]. Alle tre var altså danske, og ingen føltes tilfredsstillende.
I 1855 utga Landstad en prøve på sine oversettelser av [[Luther]]s salmer, og i 1856 fulgte et hefte med julesalmer. I 1861 presenterte han sitt utkast til ny salmebok med 640 salmer oppstilt i verseform. Utkastet fikk til dels kraftig kritikk for utgiverens bruk av dialektord. Biskopen og hymnologen [[J. N. Skaar]] hevdet Landstad blandet sammen bondespråk og kulturspråk. Landstad svarte på kritikken i boken ''Om Salmebogen, en Redegjørelse'' (1862). I noen grad rettet han seg etter kritikken. I 1865 ble en offentlig kommisjon nedsatt for å bedømme utkastet. Ved kongelig resolusjon av 16 oktober 1869 ble salmeboken godkjent . Den forelå trykt i 1870<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Landstad, M.B. (1802-1880) | utgivelsesår = 1870 | tittel = Kirkesalmebog | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010062306073 | side = }}</ref> og kunne da tas i bruk i de sogn som gjorde vedtak om det.
Salmeboken har 634 nummer. 307 er opprinnelig danske salmer, 203 tyske og 86 norske. Av Landstad selv er det 53 originale salmer. I tillegg er det med mange av hans gjendiktninger. Nytt i norsk sammenheng er salmer oversatt fra svensk. Et eksempel er [[Den blomstertid nu kommer]], etter [[Kolmodin]]s ''Den blomstertid nu kommer''.
Salmeboken var redigert slik:
* Nr 1-33: Alminnelege salmer for gudstjenesten
* Nr 34-94: Salmer for [[dop|dåp]], [[konfirmation|konfirmasjon]], [[skriftemål]], [[nattvard|nattverd]] og gudstjensteavslutning
* Nr 95-577: Salmer for kvar helligdag i [[kyrkoåret|kirkeåret]]
* Nr 578-634: Særlige salear for kirkelige handlinger, husandakt mv
Med tanke på opphav fordeler salmene seg slik:
* 34 salmer fra oldkirken og middelalderen
* 216 tyske salmer
* 3 engelske salmer
* 1 tsjekkiske salmer
* 11 svenske salmer
* 283 danske salmer
* 86 dansk-norske salmer (dvs salmer skrevet på dansk av nordmenn)
Boka ble benyttet parallelt med de gamle salmebøkene og [[Hauges Salmebok]], som ble autorisert i 1873.
Salmene i Landstads salmebok er omtalte i [[Johannes Nilsson Skaar|J.N. Skaars]] ''Norsk Salmehistorie'' I og II, 1979-80.
[[4. mars]] [[1892]] ble [[Elias Blix]]' ''[[Nokre salmar]]'' autorisert til bruk ved den offentlige gudstjenesten, og disse landsmålssalmene ble trykt bak i Landstads salmebok som nr. 635 – 791.
Landstads salmebok ble revidert av stiftsprost [[Gustav Jensen]] og en komité. [[Landstads reviderte salmebok]] ble godkjent ved kongelige resolusjoner av [[8. oktober]] [[1920]] og [[15. februar]] [[1924]]. Den forelå trykt i [[1926]].<br />
{{Psalmse}}


== Innehåll ==
== Innehåll ==
Rad 6: Rad 36:


== Källor ==
== Källor ==
<references />


[[Kategori:Norska psalmböcker]]
[[Kategori:Norska psalmböcker]]

Versionen från 1 februari 2024 kl. 15.03

Landstads Kirkesalmebok, även kallad Landstads salmebok, redigerades av Magnus Brostrup Landstad 1869.Den var den viktigaste psalmboken i Den Norske Kirke under 1873-1926.

Det var i 1852 Magnus Brostrup Landstad (1802–1880) påtok seg å utarbeide ny kirkesalmebok. På det tidspunkt var tre ulike salmebøker i bruk: Kingos salmebok fra 1699, Guldbergs salmebok fra 1778 og Evangelisk-christelig Psalmebog fra 1798. Alle tre var altså danske, og ingen føltes tilfredsstillende.

I 1855 utga Landstad en prøve på sine oversettelser av Luthers salmer, og i 1856 fulgte et hefte med julesalmer. I 1861 presenterte han sitt utkast til ny salmebok med 640 salmer oppstilt i verseform. Utkastet fikk til dels kraftig kritikk for utgiverens bruk av dialektord. Biskopen og hymnologen J. N. Skaar hevdet Landstad blandet sammen bondespråk og kulturspråk. Landstad svarte på kritikken i boken Om Salmebogen, en Redegjørelse (1862). I noen grad rettet han seg etter kritikken. I 1865 ble en offentlig kommisjon nedsatt for å bedømme utkastet. Ved kongelig resolusjon av 16 oktober 1869 ble salmeboken godkjent . Den forelå trykt i 1870[1] og kunne da tas i bruk i de sogn som gjorde vedtak om det.

Salmeboken har 634 nummer. 307 er opprinnelig danske salmer, 203 tyske og 86 norske. Av Landstad selv er det 53 originale salmer. I tillegg er det med mange av hans gjendiktninger. Nytt i norsk sammenheng er salmer oversatt fra svensk. Et eksempel er Den blomstertid nu kommer, etter Kolmodins Den blomstertid nu kommer.

Salmeboken var redigert slik:

  • Nr 1-33: Alminnelege salmer for gudstjenesten
  • Nr 34-94: Salmer for dåp, konfirmasjon, skriftemål, nattverd og gudstjensteavslutning
  • Nr 95-577: Salmer for kvar helligdag i kirkeåret
  • Nr 578-634: Særlige salear for kirkelige handlinger, husandakt mv

Med tanke på opphav fordeler salmene seg slik:

  • 34 salmer fra oldkirken og middelalderen
  • 216 tyske salmer
  • 3 engelske salmer
  • 1 tsjekkiske salmer
  • 11 svenske salmer
  • 283 danske salmer
  • 86 dansk-norske salmer (dvs salmer skrevet på dansk av nordmenn)

Boka ble benyttet parallelt med de gamle salmebøkene og Hauges Salmebok, som ble autorisert i 1873.

Salmene i Landstads salmebok er omtalte i J.N. Skaars Norsk Salmehistorie I og II, 1979-80.

4. mars 1892 ble Elias Blix' Nokre salmar autorisert til bruk ved den offentlige gudstjenesten, og disse landsmålssalmene ble trykt bak i Landstads salmebok som nr. 635 – 791.

Landstads salmebok ble revidert av stiftsprost Gustav Jensen og en komité. Landstads reviderte salmebok ble godkjent ved kongelige resolusjoner av 8. oktober 1920 og 15. februar 1924. Den forelå trykt i 1926.



Innehåll

Källor