Landstads Kirkesalmebok: Skillnad mellan sidversioner
Haeffner (diskussion | bidrag) Ingen redigeringssammanfattning |
Haeffner (diskussion | bidrag) Ingen redigeringssammanfattning |
||
| Rad 1: | Rad 1: | ||
'''Landstads Kirkesalmebok''', även kallad ''Landstads salmebok'', redigerades av [[Magnus Brostrup Landstad]] 1869.Den var den viktigaste psalmboken i [[Den Norske Kirke]] under 1873-1926. | '''Landstads Kirkesalmebok''', även kallad ''Landstads salmebok'', redigerades av [[Magnus Brostrup Landstad]] 1869.Den var den viktigaste psalmboken i [[Den Norske Kirke]] under 1873-1926. | ||
Det var i 1852 [[Magnus Brostrup Landstad]] (1802–1880) påtok seg å utarbeide ny kirkesalmebok. På det tidspunkt var tre ulike salmebøker i bruk: [[Kingos salmebok]] fra [[1699]], [[Guldbergs salmebok]] fra [[1778]] og [[Evangelisk-christelig Psalmebog]] fra [[1798]]. Alle tre var altså danske, og ingen føltes tilfredsstillende. | Det var i 1852 [[Magnus Brostrup Landstad]] (1802–1880) påtok seg å utarbeide ny kirkesalmebok. På det tidspunkt var tre ulike salmebøker i bruk: [[Kingos salmebog|Kingos salmebok]] fra [[1699]], [[Guldbergs salmebok]] fra [[1778]] og [[Evangelisk-christelig Psalmebog]] fra [[1798]]. Alle tre var altså danske, og ingen føltes tilfredsstillende. | ||
I 1855 utga Landstad en prøve på sine oversettelser av [[Luther]]s salmer, og i 1856 fulgte et hefte med julesalmer. I 1861 presenterte han sitt utkast til ny salmebok med 640 salmer oppstilt i verseform. Utkastet fikk til dels kraftig kritikk for utgiverens bruk av dialektord. Biskopen og hymnologen [[J. N. Skaar]] hevdet Landstad blandet sammen bondespråk og kulturspråk. Landstad svarte på kritikken i boken ''Om Salmebogen, en Redegjørelse'' (1862). I noen grad rettet han seg etter kritikken. I 1865 ble en offentlig kommisjon nedsatt for å bedømme utkastet. Ved kongelig resolusjon av 16 oktober 1869 ble salmeboken godkjent . Den forelå trykt i 1870<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Landstad, M.B. (1802-1880) | utgivelsesår = 1870 | tittel = Kirkesalmebog | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010062306073 | side = }}</ref> og kunne da tas i bruk i de sogn som gjorde vedtak om det. | I 1855 utga Landstad en prøve på sine oversettelser av [[Luther]]s salmer, og i 1856 fulgte et hefte med julesalmer. I 1861 presenterte han sitt utkast til ny salmebok med 640 salmer oppstilt i verseform. Utkastet fikk til dels kraftig kritikk for utgiverens bruk av dialektord. Biskopen og hymnologen [[J. N. Skaar]] hevdet Landstad blandet sammen bondespråk og kulturspråk. Landstad svarte på kritikken i boken ''Om Salmebogen, en Redegjørelse'' (1862). I noen grad rettet han seg etter kritikken. I 1865 ble en offentlig kommisjon nedsatt for å bedømme utkastet. Ved kongelig resolusjon av 16 oktober 1869 ble salmeboken godkjent . Den forelå trykt i 1870<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Landstad, M.B. (1802-1880) | utgivelsesår = 1870 | tittel = Kirkesalmebog | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010062306073 | side = }}</ref> og kunne da tas i bruk i de sogn som gjorde vedtak om det. | ||
Nuvarande version från 1 februari 2024 kl. 15.07
Landstads Kirkesalmebok, även kallad Landstads salmebok, redigerades av Magnus Brostrup Landstad 1869.Den var den viktigaste psalmboken i Den Norske Kirke under 1873-1926.
Det var i 1852 Magnus Brostrup Landstad (1802–1880) påtok seg å utarbeide ny kirkesalmebok. På det tidspunkt var tre ulike salmebøker i bruk: Kingos salmebok fra 1699, Guldbergs salmebok fra 1778 og Evangelisk-christelig Psalmebog fra 1798. Alle tre var altså danske, og ingen føltes tilfredsstillende.
I 1855 utga Landstad en prøve på sine oversettelser av Luthers salmer, og i 1856 fulgte et hefte med julesalmer. I 1861 presenterte han sitt utkast til ny salmebok med 640 salmer oppstilt i verseform. Utkastet fikk til dels kraftig kritikk for utgiverens bruk av dialektord. Biskopen og hymnologen J. N. Skaar hevdet Landstad blandet sammen bondespråk og kulturspråk. Landstad svarte på kritikken i boken Om Salmebogen, en Redegjørelse (1862). I noen grad rettet han seg etter kritikken. I 1865 ble en offentlig kommisjon nedsatt for å bedømme utkastet. Ved kongelig resolusjon av 16 oktober 1869 ble salmeboken godkjent . Den forelå trykt i 1870[1] og kunne da tas i bruk i de sogn som gjorde vedtak om det.
Salmeboken har 634 nummer. 307 er opprinnelig danske salmer, 203 tyske og 86 norske. Av Landstad selv er det 53 originale salmer. I tillegg er det med mange av hans gjendiktninger. Nytt i norsk sammenheng er salmer oversatt fra svensk. Et eksempel er Den blomstertid nu kommer, etter Kolmodins Den blomstertid nu kommer.
Salmeboken var redigert slik:
- Nr 1-33: Alminnelege salmer for gudstjenesten
- Nr 34-94: Salmer for dåp, konfirmasjon, skriftemål, nattverd og gudstjensteavslutning
- Nr 95-577: Salmer for kvar helligdag i kirkeåret
- Nr 578-634: Særlige salear for kirkelige handlinger, husandakt mv
Med tanke på opphav fordeler salmene seg slik:
- 34 salmer fra oldkirken og middelalderen
- 216 tyske salmer
- 3 engelske salmer
- 1 tsjekkiske salmer
- 11 svenske salmer
- 283 danske salmer
- 86 dansk-norske salmer (dvs salmer skrevet på dansk av nordmenn)
Boka ble benyttet parallelt med de gamle salmebøkene og Hauges Salmebok, som ble autorisert i 1873.
Salmene i Landstads salmebok er omtalte i J.N. Skaars Norsk Salmehistorie I og II, 1979-80.
4. mars 1892 ble Elias Blix' Nokre salmar autorisert til bruk ved den offentlige gudstjenesten, og disse landsmålssalmene ble trykt bak i Landstads salmebok som nr. 635 – 791.
Landstads salmebok ble revidert av stiftsprost Gustav Jensen og en komité. Landstads reviderte salmebok ble godkjent ved kongelige resolusjoner av 8. oktober 1920 og 15. februar 1924. Den forelå trykt i 1926.
| |||||